Foreningsaktivitet ble redningen for Kjetil etter slaget

Mann som ser inn i kamera og smiler.

Ikke alle er født med en funksjonsnedsettelse. Noen får dette senere i livet. Det skjedde med Kjetil Gaarder, tidligere styreleder i Funkis. 1 1999 fikk han hjerneblødning, 33 år gammel. Han var på den tiden en yrkesaktiv familiefar som fikk livet snudd på hodet i løpet av en formiddag.

Han hadde følt seg litt dårlig om morgenen, men valgte likevel å gå på jobb. Utpå dagen ble han funnet bevisstløs på toalettet, liggende inntil en varmeovn. Dette førte til store brannskader, i tillegg til funksjonsnedsettelsen som følge av hjerneblødningen. Han lå 14 dager i koma og brukte lang tid på å klare å stå oppreist igjen.
Kjetils største utfordring i dag er dårlig balanse og redusert følsomhet på venstre side. Ellers er han tilbake i jobb, kjører bil og har beholdt det gode humøret.
 

Det sosiale fallet

Mange slagpasienter sliter med angst og depresjon. Kjetil har ikke angst, men han opplevde tunge stunder i årene etter slaget. Det verste var nok «det sosiale fallet», som fastlegen hans så treffende kalte det.
- Du går fra toppen og rett til bunns i en håndvending. Jeg drev egen bedrift og hadde akkurat blitt far for tredje gang. Det som holdt meg oppe de første åra etter slaget var mine tre små jenter. Etter opptreningen på Sunnaas var jeg i flere år opptatt med å være kokk, sjåfør og sekretær på hjemmebane, sier Kjetil og ler.

Viktig å gjenreise selvtillit

Etterhvert tok han kontakt med foreningslivet: Først Norsk Epilepsiforbund, deretter Landsforeningen For Slagrammede og så Norsk forening for slagrammede (NFS), hvor han fremdeles er aktiv. I tillegg har han sittet i styret i den europeiske slagforeningen SAFE. Dette har gitt ham et nytt kontaktnett og hjulpet ham med å bygge opp igjen selvtillit.
- Det handler veldig mye om å få tilbake selvtilliten, som rives ned i dette sosiale fallet som en skade kan forårsake. I NFS fikk jeg lede møter og holde kurs, noe jeg etter hvert syntes var veldig gøy. Jeg har for eksempel holdt mange likepersonkurs, hvor jeg kan bruke mine egne erfaringer til hjelp for andre slagrammede. Ikke minst er det viktig å få prøvd seg fram på arenaer som ikke krever så mye av deg. I organisasjonslivet er terskelen for å si eller gjøre noe feil lav, i motsetning til i arbeidslivet. Der må man stå på og prestere hele tiden, forteller Kjetil.

Fra 3. vara til nestleder i Funkis

Aktiviteten i NFS førte Kjetil til Studieforbundet Funkis. Her gikk han fra å være 3. vara til å bli nestleder, og deretter styreleder på kort tid. Han var medlem av styret i Funkis i 6 år. Høsten 2014 jobbet han som vikar i Funkis og fikk se kursaktiviteten på nært hold. Han sier at nærkontakt med medlemsorganisasjonene gjorde at han fikk et enda bedre innblikk i det viktige arbeidet som gjøres i alt fra det minste lokallag i organisasjonene til sekretæriatet i Funkis når det gjelder voksenopplæring.
Dermed fikk han også fersk yrkesaktivitet på CV’en, og senere et nytt vikariat som resepsjonist i Norges Blindeforbund. Etter å ha sendt over hundre søknader har Kjetil i dag fast heltidsjobb i Oslo kommune.

Veien tilbake

Selv mener han at foreningsarbeid og frivillig aktivitet var avgjørende for at han i dag er tilbake i jobb. Det ga ham ny selvtillit og han fikk tiden som måtte til for å komme seg igjen. Likevel blir ham veldig provosert av politikere som vil ha «alle tilbake i jobb». Ikke alle klarer det, og mange opplever at arbeidslivet ikke er interessert i deg dersom du har en funksjonsnedsettelse.  
- Hvor hadde du vært i dag dersom du ikke hadde engasjert deg i NFS?
- Det må gudene vite. Jeg tror ikke jeg hadde vært på et godt sted. Mange slagpasienter ender opp med å bare sitte hjemme, det fører ikke fram til noe som helst. Kursaktivitet skaper viktige møteplasser og en sosial arena for mennesker som har mistet dette. Helsevesenet og det offentlige har ikke mulighet til å ivareta folk som har falt både helsemessig og sosialt. Dette er oppgaver som foreningslivet og frivilligheten kan ta seg av, og dette viktige arbeidet utføres over hele landet, hver eneste dag, fastslår Kjetil.
 
 

Anbefal artikkel på facebook