- Norsk tegnspråk er under press, og språket har i tillegg en brukergruppe med et særegent utgangspunkt. En samordnet politikk på tegnspråksfeltet er nødvendig, både for å styrke en sårbar del av den språklige kulturarven vår, men også for å sikre at så mange som råd kan delta i samfunnet på like vilkår, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Utvikling av språk og språklig identitet en menneskerett

Utredningen ble varslet i språkloven, som ble behandlet av Stortinget våren 2021. I loven, som trer i kraft fra 1. januar 2022, er norsk tegnspråk formelt anerkjent som det nasjonale tegnspråket. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er språklig og kulturelt likeverdig med norsk og at offentlige organer skal fremme norsk tegnspråk.

De fleste døve, som er potensielle tegnspråkbrukere, fødes inn i familier som ikke bruker tegnspråk. Da er det det særlig viktig at det offentlige sikrer tilgangen til språket. Å utvikle språk og en språklig identitet er en menneskerett og et viktig utgangspunkt for en aktiv, norsk språkpolitikk.

Bredt sammensatt utvalg

Utvalget får i oppdrag å gå gjennom lovverk, ordninger og tiltak som omfatter norsk tegnspråk. Det skal sammenfatte tilgjengelig kunnskap om hvordan ulikt regelverk som sikrer bruk av tegnspråk, fungerer i praksis. Utvalget skal også hente inn ny kunnskap om hva som er hovedutfordringene når det gjelder tilgang til tegnspråk og hvordan disse utfordringene virker inn på ulike områder i livet. Det skal i tillegg gi innspill til tiltak og ordninger som kan øke tilgangen på norsk tegnspråk.

Seks av ti utvalgsmedlemmer er selv døve, og arbeidsspråkene vil være både norsk tegnspråk og norsk. Utvalget er bredt sammensatt og har ditto ekspertise innenfor juss, interessepolitikk, språkvitenskap, pedagogikk, tolkefag og døvestudier.

Utvalget skal ledes av professor ved OsloMet, Hilde Haualand.