Voksenopplæring

Et studieforbund er en paraplyorganisasjon med opplæring for voksne som hovedformål. Dets medlemmer er organisasjoner, og hvert studieforbund har medlemsorganisasjoner med målgruppe og arbeidsområder som samsvarer med studieforbundets formål. Studieforbundet Funkis har for eksempel medlemsorganisasjoner av og for mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, samt deres pårørende. Studieforbund er en beskyttet tittel, og kun studieforbund som er godkjent etter Lov om voksenopplæring har rett til å bruke dette navnet.

Tilskudd formidles over statsbudsjettet

Alle studieforbund holder kurs, men støtter i hovedsak kurs som medlemsorganisasjonene arrangerer. Disse arrangørene søker om tilskudd fra studieforbundet. Pengene til disse tilskuddene formidles over statsbudsjettet gjennom Kulturdepartementet (KUD) og Kunnskapsdepartementet. Alle kurs som godkjennes etter regelverket kan få opplæringstilskudd. I tillegg kan kurs som er tilrettelagt for særskilte målgrupper få tilretteleggingstilskudd. Hvilke og hvor mange kurs som har fått tilskudd rapporteres hvert år til Statistisk Sentralbyrå.

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er fellesorgan for studieforbundene.

Mål for studieforbundene

Studieforbundene skal etter Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) § 4 basere sin opplæringsaktivitet på følgende overordnede mål: 

  • Bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere
  • Gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon
  • Bekjempe utstøting og bidra til inkludering
  • Bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring
  • Styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet
  • Være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne

Samfunnsoppdrag

Studieforbundenes samfunnsoppdrag slås tydelig fast i de overordnede målene.

Studieforbundenes drivkraft er først og fremst ønsket om å oppfylle egne målsetninger om læring og opplæring i egen regi og gjennom sine medlemsorganisasjoner. For noen kan læringen være målet i seg selv, mens andre bruker opplæring som middel til økt deltakelse, utvikling av organisasjonen og til å oppnå bedre resultater. Eksempler på resultatmål som organisasjonene selv setter kan være: formidling av kulturarv, økt evne til å påvirke egen livssituasjon, økt miljøbevissthet i samfunnet eller å styrke det kulturelle mangfoldet. Studieforbundene har egne prioriteringer og må ikke oppfylle alle seks målene i loven hver for seg. Samlet samsvarer deres egne mål med samfunnsmålene.

Studieforbundene bidrar til utjamning gjennom kunnskapsformidling og læring, og tar utgangspunkt i behovet for kunnskap i sitt miljø, i samfunnet og hos enkeltmenneskene. Studieforbundenes menneskesyn er at alle evner å lære og å utvikle seg bare det skjer på deres egne premisser.

Studieforbundene tilbyr møteplasser for å formidle kunnskap, bidra til inkludering, bærekraftig utvikling og demokrati - og slik styrke den enkeltes egenmakt, posisjon, interesser og selvforståelse.

Studieforbundene bidrar til utjamning av kunnskapskløfter og oppnåelse av overordna mål ved å være en selvstendig aktør med egne målsettinger.

Verdigrunnlag og etiske vurderinger

Hvert studieforbund er unikt med egen målsetting og målgruppe. Alle er godkjente etter samme kriterier og utgjør overfor bevilgende og godkjennende myndigheter en enhet. En enhetlig tankegang styrkes også gjennom fellesorganet VOFO og de felles oppgaver det pålegges av et styre valgt av studieforbundene.

Voksenopplæringsloven og det samfunnsoppdraget som er gitt gjennom § 4, krever bevisste holdninger til og refleksjon rundt hvilket verdigrunnlag studieforbundene hver for seg og samlet skal stå for. Felles utfordringer er hva slags omdømme vi ønsker å ha og hvordan dette skal ivaretas. Et verdigrunnlag er definert ut fra etiske refleksjoner og normer for hvordan en organisasjon vil oppfattes og uttrykker hvilke retningslinjer organisasjonen arbeider etter. Ofte uttrykkes dette i formålsparagrafen og utvalgte nøkkelverdier som skal kjennetegne organisasjonen.

En viktig del av verdigrunnlaget er forholdet til ansatte. Forholdet er ikke bare knyttet til organisasjonens valgte og definerte verdier. Det er også lovpålagt gjennom arbeidsmiljøloven og et dokumenterbart system for helse, miljø og sikkerhet, HMS.

Bevisst holdning til miljøet og bærekraftig utvikling er på samme måte både lovpålagt og en verdiutfordring. Verdigrunnlaget må være kjent og anerkjent slik at alle som er tilknyttet kan arbeide og uttrykke seg i forhold til det. Samsvar mellom beskrivelse og handling gir tillit og er en avgjørende del av organisasjonens kvalitetsuttrykk.

Sakset fra hjemmesiden til VOFO